Korleis kan undervisninga varierast?

Etter å ha vore i praksis sitter eg igjen med mange nye idear og tankar tilknytte spørsmålet; Korleis kan undervisning varierast? I læringsplakaten på udir.no står det nedfelt fleire punkter som vi som lærarar må fokusere på i skulen, og eg har valt å hente ut to av dei. Skolen og lærarbedrifta skal: Fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. Stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane(udir.Læringsplakaten). Eg vil i dette blogginnlegget leggje størst vekt på praktiske tips og døme som kan bidra til å skapa ein mer variert undervisning i norskfaget.  

Det er mange muligheiter innenfor norskfaget i barneskulen, men eg trur kanskje vi kan gå litt tom for idear på korleis vi kan variere undervisninga. Derfor ynskjer eg nå å komme med nokre tankar og forslag til kva vi kan gjere for å variere undervisninga, også ynskjer eg at dykk (mine medstudentar) kommenterer og kommer med deira tankar og idear. Eg vil utfordre meg sjølv og dykk til å dele meir i skulen, for eg trur vi har veldig mykje å lære av kvarandre.

Eg trur det er viktig at elevane får lov til å være meir aktive i norskfaget, ikkje bare sitte stille, lese og svare på spørsmål i arbeidsboka. Derfor vil eg nå komme med nokre døme på arbeidsøktar kor elevane får bruke seg sjølv meir praktisk og fysisk i undervisninga.

Det første dømet eg har heiter Hand up, stand up. Det er ein morosam aktivitet som ikkje trenger å ta så lang tid, men som er veldig effektiv. Elevane kan sjølv skrive ned spørsmål og svar på ein lapp, eller så kan du som lærar skrive ned ferdige lappar om det er meir spesifikke ting du ynskjer å øve på. Arbeidsmetoden går ut på at elevane går rundt i klasserommet, rekker opp ein hand, tar high five med ein klassekamerat også stiller dei kvarandre spørsmåla som er på lappen. Klarer dei ikkje å svare på spørsmålet, så leser dei svaret for kvarandre. Når begge har lest og svart på spørsmålet bytter dei lapp, og rekker opp handa igjen og går vidare til neste. Målet med denne øvinga er at elevane får bevege seg rundt i klasserommet, vere sosiale og øve seg i å ordleggje seg munnlig, og ikkje minst repetere fagstoff frå timen. Eit døme frå norskfaget kan være å øve på ordklasser. Kva for ein ordklasse tilhører ordet hus? Også må elevane sjølv tenke etter og forhåpentlegvis komme frem til at ordet tilhører ordklassen substantiv.

Stasjonsundervisning er også ein veldig fin måte å variere undervisninga på. Da kan du leggje opp stasjonar som har forskjellige fokusområdar, på den måten får du fokusert på fleire ting innenfor ein eller to skoletimar. Fordelen er også at du førebyggjer støy og uro ved at elevane oftare bytter aktivitet og på den måten oppretthald dei motivasjonen.

Døme på stasjonar kan være ein sjølvgåande stasjon med øvingsoppgåve på nett, ein lærarstyrt kor læraren og kvar enkelt elev får muligheit til mer tilpasset opplæring. Ein øving på Smart Board kor elevane kan jobbe praktisk på tavla, og ein stasjon kor elevane jobba sjølvstendig i arbeidshefte med ulik vanskelig heits grad. Stasjonsarbeid kan vera litt utfordrande i forhold til uro, så det er viktig med ein god struktur i klasserommet og at du som lærar er ein tydelig leiar.

Vidare tenkjer eg at rollespill kan være veldig lærerikt i norskfaget.  Det kan bidra til å auke elevanes munnlige ferdigheiter, gi utspring for elevanes kreative tankar og idear, og styrke klassemiljøet. Ein tenkt undervisningssituasjon er at ein klassen jobbar med forteljingar , til dømes Reve enka. Elevane får i oppgåve å komme med ein ny tolking av forteljinga som dei skal framføre for medelevane. På den måten får elevane øvd seg på å jobbe nyfikent, munnleg, tenkje sjølvstendig og samarbeide i norskfaget.   

Dette er nokre av mine tankar og idear etter å ha vore i praksis i skulen. Nå vil eg gjerne høre nokre av deira forslag til ein meir variert norsk undervisning. Har du nokre tankar du vil dele? Og korleis tenkjer du at ein variert undervisning kan påverka elevanes læring? 

Nettkilder: 

Hentet: 09.05.2013

http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/

Sakprosa for barn

 Hei trofaste lesere, nå kommer siste blogginnlegg for i år! 

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om det siste temaet dette semesteret, nemlig sakrosa for barn.  

Sakprosa har som mål å formidle kunnskap om et tema. Sakprosatekster blir organisere inn i ulike kategorier. 

Sakprosa er ikke en sjanger, men en fellesbetegnelse for flere sjangere.

• Litterær sakprosa – forfatteren er navngitt, eks lærebøker. 
• Funksjonell sakprosa – gjerne skrevet på veiene av andre. Knyttet til arbeidslivet eller hverdangslivets  praksis.

"Leserens konstruksjon av mening må nødvendigvis 

bygge på den informasjonen forfatteren har lagt i teksten" 

Ulike lesestrategier: 

Målet med lesestrategier er å utvikle god leseforståelse, og at den etterhvert skal komme naturlig.

Repeteringsstrategier: 

- Skrive av og gjenta det som allerede står skrevet

- Lite indre læring og refleksjoner, denne strategien går kun ut på å repetere og gjenta det som allerede er lest.  

Utdypningsstrategier: 

- I denne strategien er det fokus på hva som er ment med teksten

- Leseren må selv omformulere og lage egne sammendrag av teksten.

- Visualisere og komme med egne eksempler. 

- VØL-skjema: Vet-Ønsker-Lært

Organiseringsstrategier:

- Tankekart, med hovedmomentene fra teksten

- Begrepskart og prosessnotater

- kolonne - rammenotater

- Er strategier som skal hjelpe deg å organisere stoffet sånn at det er enklere å få en oversikt og huske de ulike delene. 

Overvåkningsstrategier: 

- Vurdere vanskelighetsgraden

- Stoppe opp og stille spørsmål underveis og svare på selvlagde spørsmål

- Gjennfortelle teksten for andre i etterkant av lesing

Barn kan få forventning til boka gjennom å bla igjennom og se på bilder. 

Barn må øve seg på å forstå forskjellige ulike tekster. 

Du har ikke lest, før du har forstått hva du har lest, derfor blir det viktig å være oppmerksom på hva du ikke har forstått og hvordan du kan forstå det du leser. 

Tips til undervisning kan være å begynne med å undervise og snakke med elevene om emnet, før elevene får i oppgave å lese selvstendig. På den måten blir det enklere for eleven å forstå og tenke selvstendig før, under og etter lesingen.   

Fint å ha far 

Er eksempel på en sakprosatekst for barn. 

Boken handler om fedre, og om hvordan fedre i forskjellige arter behandler barna sine. I boken ser vi på og sammenligner hvordan menneskefaren behandler barna sine i forhold til andre arter som for eksempel løvefaren. Boken er inndelt i ulike kategorier noe som igjen kjennetegner at det er en sakprosatekst. Teksten er esseistisk og har en drøftende stil. 

Det er mye positivt i boka, men det er også viktig å huske på at det er satt fokus på far og barn i denne boka, så mor er mer eller mindre ubeskrevet i teksten.  

Talespråk, samtale og retorikk

HelloHello!

Hvordan hadde vi klart oss i samfunnet hvis vi ikke hadde klart å forstå hverandre gjennom muntlig språk? Hvis vi ikke hadde klart å ha en ordentlig samtale med hverandre, som inneholder at begge parter både klarer å lytte til den andre og selv formidle?

I LK06 er det fem grunnleggende ferdigheter:

•       Å kunne utrykke seg muntlig

•       Å kunne skrive 

•       Å kunne lese

•       Å kunne regne

•       Digitale verktøy 

Muntlige ferdigheter i LK06 handler om å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det er viktig at vi som fremtidige norsklærere fokuserer på å øve elevene vår opp til å bli gode til både og lytte og fremføre for hverandre. Måle med norskfaget er at elevene når de er feridge på skolen skal kunne utrykke seg og vurdere muntlig språkbruk i ulike sjangere. Talespråksvariasjoner er viktige i arbeid med muntlige ferdigheter.

Det er flere faktorer som spiller inn i talespråket vårt:

• Geolekt:  det som vi vanligvis kaller for dialekt. Talemålsform som er avhengi av geografi.
• Sosiolekt: ulike varianter av samme dialekt, sammenheng med sosial tilhørighet, status og kjønn.  Mer aktuelt for bymiljø, enn bygdemiljø (regionalisering)
• Etnolekt: knyttet til en etnisk gruppe, og måten de snakker norsk på en egen måte. 
• Idiolekt: din individuelle dialekt.

Disse faktorene har betydning for utviklingen av talespråket. Alle mennesker har ulikt talespråk, ettersom vi har blitt påvirket av ulike faktorer som nevnt over, men noe vi har felles er den retoriske teorien. "Retorikk er kunsten å finne fram, ordne, formulere huske og framføre det en har på hjerte slik at andre lytter og tar ordene til seg" (Penne m/fl 2011:70) "Retorikk" brukes i dag som ordet for påvirkning. Så retorikk handler om hvordan vi velger å ordelegge oss og formidle det vi ønsker til andre mennesker.

Kilder: Penne, Sylvi og Hertzberg, Frøydis. 2011 Muntlige tester i klasserommet. Universitetsforlaget.

Bildebokanalyse

Hei alle lesere!

I dette blogginnlegget ønsker jeg å snakke om hvor viktig bildeboken er. Bildeboken er det første møte barna har med litteraturen. Bildebøkene har derfor en viktig oppgave med å fenge barna og vekke interesse og lyst hos barnet til å lære å lese. Mange bildebøker leses igjen og igjen og er en viktig del av utviklingen av tekstkompetanse hos barnet. En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. En bildebok er inndelt i oppslag og har derfor ikke sidetall, det kan være lurt å huske på når man skal analysere en bildebok. I bildebøkene er det tett samspill mellom verbaltekst og bilde. Tidligere var ofte illustratørens oppgave å dekorere verbalteksten, men i nyere tid jobber forfatter og illustratør tetter slik at de utdyper og utfyller hverandre. Det finnes ulike ikonotekstprinsipper, jeg kommer til å nevne de, men kommer ikke til å gå nærmere inn på hva som innebærer de forskjellige ikonotekstprinsippene.

- Det symmetriske ikonotekstprinsippet
- Det komplementære ikonotekstprinsippet
- Det tolkende ikonotekstprinsippet

Bildebøkene er multimodale(sammensatte) det vil si at teksten kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem. De finnes ulike semiotiske ressurser vi kan bruke for å skape mening, som skrift, tale, lyd, musikk og bilde.

Det er mye vi kan si om bildene i en bildebok. Vi kan se på komposisjonen. Om det er harmoni, uro, bevegelse og dramatikk. Hvordan bildeutsnittet er, nærbilder, total, halvtotal osv. Hvilke farger som er blitt brukt. Hvilke perspektiver vi ser bildene fra, feks. fugleperspektiv (makt, distanse) verdiperspektivet ( viktige ting er store).

Vi blogges!

Litteraturdidaktikk

Hei igjen!

Litteraturdidaktikk handler om hvordan hvordan utvikle ulike måter å oppdage lesing og leselyst på.  Noe av litteraturdidaktikken har jeg allerede blogget om i et tidligere blogginnlegg som heter skrive- og leseopplæring. Litteraturdidaktikken handler blandt annet om lesekyndighet og de ulike utviklingsfasene. Jean Chall beskriver lesing i seks stadier:

• Førlesing/pseudolesing (1/2-6år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7år) 
• Stadfesting og flyt (7-8år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14år)
• Lese med ulike synspunkter (15-17år) 
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+) 

For å utvikle lesingen må man lese mye og variert. Det er også viktig at man aktivt prøver å arbeide det med forståelsen av det man leser. Det finnes ulike måter å lese på sluking og nytelseslesing. (jf. Olof Lagercrantz 1985) Sluking er når man må lese, og man bare ønsker å få det unna gjort, mens nytelseslesing er når man koser seg og setter pris på god litteratur. 

Førlesefasen: 

• Gjøre eleven nysjerrig på teksten
• Gjøre eleven i stand til å møte teksten

Lesefasen:

• Forståelse, lesestrategier, ha gjør man når man ikke forstår, lese mellom linjene. 

Etterlesingsfasen:

• Ulike aktiviteter som bidrar til å bearbeide lesingen 

Måle er å skape leselyst og motivere elevene til videre lesing! 

—

Barnelitteratur

God formiddag alle trofaste lesere! 

I dag skal jeg fortelle dere litt om barnelitteraturens fantastiske og litt skumle verden! 

Vi har den siste tiden hatt om barnelitteratur på skolen, og for et spennende tema. Jeg har lært ting, og blitt oppmerksom på ulike virkemidler jeg aldri før har tenkt på at har en betydning for leseren, men det har det virkelig. 

Jeg har valgt å gå nærmere inn på noe av barnelitteraturens særpreg. 

Den dobbelte stemmen - allalderslitteratur

- snakker til både voksne og barn

- Flere nivåer i teksten, som ikke kolliderer

Adaptasjon

- Tilpassning til barnet

- At man tilpasser teksten til leserens alder, språk og verden

 

Redundans

- Betyr overflødighet

- gis mer informasjon enn nødvendig 

- høy redundans - overtydelighet

- lav redundans - lese mellom linjene 

Implisitt leser 

- den ideelle leser

- Den forfatteren "styrer etter" 

Implisitt forfatter 

- de verdiene og handlingenen som blir bakt inn i fortellingen

- viktig å skille mellom forfatter og forteller  

I slutten av denne perioden fikk vi i oppgave å analysere en bok i barnelitteraturen. Jeg valgt å analysere boka Jørgen + Anne = sant. Boka tar opp temaer som passer for både barn og voksne, nemmelig forelskelse, kjærlighet og sjalusi.

Skrive- og leseopplæring

Hei alle bloggere!

Vi har den siste tiden hatt mye om skrive- og leseopplæring i norskfaget på skolen. Det har vært veldig interessant å se på de forskjellige utviklingsstadiene barn går i gjennom de første årene på barneskolen. Det har også vært veldig lærerikt å lære mer om hvordan barn kan utvikle seg i forskjellig tempo ut i fra hvilke miljø de vokser opp i. I denne perioden har vi også lært veldig konkret hvordan vi kan se hvilket stadiet barn befinner seg i og praktiske eksempler på hvordan vi sammen med barnet kan jobbe oss videre til neste nivå i utviklingen i skriving og lesing. Innenfor skrive- og leseopplæring så er det fem ulike faser som barn går i gjennom under utviklingen av skrive- og leseferdigheter. Jeg har valgt å bare liste de forskjellige fasende under som en oversikt og ikke gått noe nærmere inn på de enkelte nivåene.

De fem utviklingsfasene innenfor skriving:

• skribling
• bokstavutforsking
• helordsskriving
• fonologisk skriving
• ortografisk skriving

De fem utviklingsfasene innenfor lesing:

•        pseudolesing
•        liksomlesing
•        helordslesing
•        fonologisk lesing
•       ortografisk lesing

Helt til slutt vil jeg bare si at dette har vært en veldig lærerik undervisningsperiode som jeg er sikker på at jeg kommer til å få masse bruk for i praksis. Jeg tror også at jeg kommer til å være mye mer observant når jeg kommer i praksis nå i vinter til å følge med på hvilket stadiet elevene befinner seg i og hvordan vi kan til rette legge undervisningen på best mulig måte. Jeg føler meg også mer trygg på det jeg gjør og har fått med meg mye viktige kunnskaper i arbeid med barns skrive- og leseopplæring.