Sakprosa for barn

 Hei trofaste lesere, nå kommer siste blogginnlegg for i år! 

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om det siste temaet dette semesteret, nemlig sakrosa for barn.  

Sakprosa har som mål å formidle kunnskap om et tema. Sakprosatekster blir organisere inn i ulike kategorier. 

Sakprosa er ikke en sjanger, men en fellesbetegnelse for flere sjangere.

• Litterær sakprosa – forfatteren er navngitt, eks lærebøker. 
• Funksjonell sakprosa – gjerne skrevet på veiene av andre. Knyttet til arbeidslivet eller hverdangslivets  praksis.

"Leserens konstruksjon av mening må nødvendigvis 

bygge på den informasjonen forfatteren har lagt i teksten" 

Ulike lesestrategier: 

Målet med lesestrategier er å utvikle god leseforståelse, og at den etterhvert skal komme naturlig.

Repeteringsstrategier: 

- Skrive av og gjenta det som allerede står skrevet

- Lite indre læring og refleksjoner, denne strategien går kun ut på å repetere og gjenta det som allerede er lest.  

Utdypningsstrategier: 

- I denne strategien er det fokus på hva som er ment med teksten

- Leseren må selv omformulere og lage egne sammendrag av teksten.

- Visualisere og komme med egne eksempler. 

- VØL-skjema: Vet-Ønsker-Lært

Organiseringsstrategier:

- Tankekart, med hovedmomentene fra teksten

- Begrepskart og prosessnotater

- kolonne - rammenotater

- Er strategier som skal hjelpe deg å organisere stoffet sånn at det er enklere å få en oversikt og huske de ulike delene. 

Overvåkningsstrategier: 

- Vurdere vanskelighetsgraden

- Stoppe opp og stille spørsmål underveis og svare på selvlagde spørsmål

- Gjennfortelle teksten for andre i etterkant av lesing

Barn kan få forventning til boka gjennom å bla igjennom og se på bilder. 

Barn må øve seg på å forstå forskjellige ulike tekster. 

Du har ikke lest, før du har forstått hva du har lest, derfor blir det viktig å være oppmerksom på hva du ikke har forstått og hvordan du kan forstå det du leser. 

Tips til undervisning kan være å begynne med å undervise og snakke med elevene om emnet, før elevene får i oppgave å lese selvstendig. På den måten blir det enklere for eleven å forstå og tenke selvstendig før, under og etter lesingen.   

Fint å ha far 

Er eksempel på en sakprosatekst for barn. 

Boken handler om fedre, og om hvordan fedre i forskjellige arter behandler barna sine. I boken ser vi på og sammenligner hvordan menneskefaren behandler barna sine i forhold til andre arter som for eksempel løvefaren. Boken er inndelt i ulike kategorier noe som igjen kjennetegner at det er en sakprosatekst. Teksten er esseistisk og har en drøftende stil. 

Det er mye positivt i boka, men det er også viktig å huske på at det er satt fokus på far og barn i denne boka, så mor er mer eller mindre ubeskrevet i teksten.  

Talespråk, samtale og retorikk

HelloHello!

Hvordan hadde vi klart oss i samfunnet hvis vi ikke hadde klart å forstå hverandre gjennom muntlig språk? Hvis vi ikke hadde klart å ha en ordentlig samtale med hverandre, som inneholder at begge parter både klarer å lytte til den andre og selv formidle?

I LK06 er det fem grunnleggende ferdigheter:

•       Å kunne utrykke seg muntlig

•       Å kunne skrive 

•       Å kunne lese

•       Å kunne regne

•       Digitale verktøy 

Muntlige ferdigheter i LK06 handler om å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det er viktig at vi som fremtidige norsklærere fokuserer på å øve elevene vår opp til å bli gode til både og lytte og fremføre for hverandre. Måle med norskfaget er at elevene når de er feridge på skolen skal kunne utrykke seg og vurdere muntlig språkbruk i ulike sjangere. Talespråksvariasjoner er viktige i arbeid med muntlige ferdigheter.

Det er flere faktorer som spiller inn i talespråket vårt:

• Geolekt:  det som vi vanligvis kaller for dialekt. Talemålsform som er avhengi av geografi.
• Sosiolekt: ulike varianter av samme dialekt, sammenheng med sosial tilhørighet, status og kjønn.  Mer aktuelt for bymiljø, enn bygdemiljø (regionalisering)
• Etnolekt: knyttet til en etnisk gruppe, og måten de snakker norsk på en egen måte. 
• Idiolekt: din individuelle dialekt.

Disse faktorene har betydning for utviklingen av talespråket. Alle mennesker har ulikt talespråk, ettersom vi har blitt påvirket av ulike faktorer som nevnt over, men noe vi har felles er den retoriske teorien. "Retorikk er kunsten å finne fram, ordne, formulere huske og framføre det en har på hjerte slik at andre lytter og tar ordene til seg" (Penne m/fl 2011:70) "Retorikk" brukes i dag som ordet for påvirkning. Så retorikk handler om hvordan vi velger å ordelegge oss og formidle det vi ønsker til andre mennesker.

Kilder: Penne, Sylvi og Hertzberg, Frøydis. 2011 Muntlige tester i klasserommet. Universitetsforlaget.

Bildebokanalyse

Hei alle lesere!

I dette blogginnlegget ønsker jeg å snakke om hvor viktig bildeboken er. Bildeboken er det første møte barna har med litteraturen. Bildebøkene har derfor en viktig oppgave med å fenge barna og vekke interesse og lyst hos barnet til å lære å lese. Mange bildebøker leses igjen og igjen og er en viktig del av utviklingen av tekstkompetanse hos barnet. En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. En bildebok er inndelt i oppslag og har derfor ikke sidetall, det kan være lurt å huske på når man skal analysere en bildebok. I bildebøkene er det tett samspill mellom verbaltekst og bilde. Tidligere var ofte illustratørens oppgave å dekorere verbalteksten, men i nyere tid jobber forfatter og illustratør tetter slik at de utdyper og utfyller hverandre. Det finnes ulike ikonotekstprinsipper, jeg kommer til å nevne de, men kommer ikke til å gå nærmere inn på hva som innebærer de forskjellige ikonotekstprinsippene.

- Det symmetriske ikonotekstprinsippet
- Det komplementære ikonotekstprinsippet
- Det tolkende ikonotekstprinsippet

Bildebøkene er multimodale(sammensatte) det vil si at teksten kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem. De finnes ulike semiotiske ressurser vi kan bruke for å skape mening, som skrift, tale, lyd, musikk og bilde.

Det er mye vi kan si om bildene i en bildebok. Vi kan se på komposisjonen. Om det er harmoni, uro, bevegelse og dramatikk. Hvordan bildeutsnittet er, nærbilder, total, halvtotal osv. Hvilke farger som er blitt brukt. Hvilke perspektiver vi ser bildene fra, feks. fugleperspektiv (makt, distanse) verdiperspektivet ( viktige ting er store).

Vi blogges!

Litteraturdidaktikk

Hei igjen!

Litteraturdidaktikk handler om hvordan hvordan utvikle ulike måter å oppdage lesing og leselyst på.  Noe av litteraturdidaktikken har jeg allerede blogget om i et tidligere blogginnlegg som heter skrive- og leseopplæring. Litteraturdidaktikken handler blandt annet om lesekyndighet og de ulike utviklingsfasene. Jean Chall beskriver lesing i seks stadier:

• Førlesing/pseudolesing (1/2-6år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7år) 
• Stadfesting og flyt (7-8år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14år)
• Lese med ulike synspunkter (15-17år) 
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+) 

For å utvikle lesingen må man lese mye og variert. Det er også viktig at man aktivt prøver å arbeide det med forståelsen av det man leser. Det finnes ulike måter å lese på sluking og nytelseslesing. (jf. Olof Lagercrantz 1985) Sluking er når man må lese, og man bare ønsker å få det unna gjort, mens nytelseslesing er når man koser seg og setter pris på god litteratur. 

Førlesefasen: 

• Gjøre eleven nysjerrig på teksten
• Gjøre eleven i stand til å møte teksten

Lesefasen:

• Forståelse, lesestrategier, ha gjør man når man ikke forstår, lese mellom linjene. 

Etterlesingsfasen:

• Ulike aktiviteter som bidrar til å bearbeide lesingen 

Måle er å skape leselyst og motivere elevene til videre lesing! 

—

Barnelitteratur

God formiddag alle trofaste lesere! 

I dag skal jeg fortelle dere litt om barnelitteraturens fantastiske og litt skumle verden! 

Vi har den siste tiden hatt om barnelitteratur på skolen, og for et spennende tema. Jeg har lært ting, og blitt oppmerksom på ulike virkemidler jeg aldri før har tenkt på at har en betydning for leseren, men det har det virkelig. 

Jeg har valgt å gå nærmere inn på noe av barnelitteraturens særpreg. 

Den dobbelte stemmen - allalderslitteratur

- snakker til både voksne og barn

- Flere nivåer i teksten, som ikke kolliderer

Adaptasjon

- Tilpassning til barnet

- At man tilpasser teksten til leserens alder, språk og verden

 

Redundans

- Betyr overflødighet

- gis mer informasjon enn nødvendig 

- høy redundans - overtydelighet

- lav redundans - lese mellom linjene 

Implisitt leser 

- den ideelle leser

- Den forfatteren "styrer etter" 

Implisitt forfatter 

- de verdiene og handlingenen som blir bakt inn i fortellingen

- viktig å skille mellom forfatter og forteller  

I slutten av denne perioden fikk vi i oppgave å analysere en bok i barnelitteraturen. Jeg valgt å analysere boka Jørgen + Anne = sant. Boka tar opp temaer som passer for både barn og voksne, nemmelig forelskelse, kjærlighet og sjalusi.

Skrive- og leseopplæring

Hei alle bloggere!

Vi har den siste tiden hatt mye om skrive- og leseopplæring i norskfaget på skolen. Det har vært veldig interessant å se på de forskjellige utviklingsstadiene barn går i gjennom de første årene på barneskolen. Det har også vært veldig lærerikt å lære mer om hvordan barn kan utvikle seg i forskjellig tempo ut i fra hvilke miljø de vokser opp i. I denne perioden har vi også lært veldig konkret hvordan vi kan se hvilket stadiet barn befinner seg i og praktiske eksempler på hvordan vi sammen med barnet kan jobbe oss videre til neste nivå i utviklingen i skriving og lesing. Innenfor skrive- og leseopplæring så er det fem ulike faser som barn går i gjennom under utviklingen av skrive- og leseferdigheter. Jeg har valgt å bare liste de forskjellige fasende under som en oversikt og ikke gått noe nærmere inn på de enkelte nivåene.

De fem utviklingsfasene innenfor skriving:

• skribling
• bokstavutforsking
• helordsskriving
• fonologisk skriving
• ortografisk skriving

De fem utviklingsfasene innenfor lesing:

•        pseudolesing
•        liksomlesing
•        helordslesing
•        fonologisk lesing
•       ortografisk lesing

Helt til slutt vil jeg bare si at dette har vært en veldig lærerik undervisningsperiode som jeg er sikker på at jeg kommer til å få masse bruk for i praksis. Jeg tror også at jeg kommer til å være mye mer observant når jeg kommer i praksis nå i vinter til å følge med på hvilket stadiet elevene befinner seg i og hvordan vi kan til rette legge undervisningen på best mulig måte. Jeg føler meg også mer trygg på det jeg gjør og har fått med meg mye viktige kunnskaper i arbeid med barns skrive- og leseopplæring.